Reggio- Emilia

I arbeidet vårt med Reggio- Emilia filosofien legger vi vekt på følgende tre punkter:

1. Rommet som den tredje pedagog
Sammen med barnas forhold til hverandre og de voksnes forhold til barna, står utformingen av rommene sentralt i Reggio-Emilia filosofien. Hvordan rommet er innredet, hvilke leker og utstyr man finner tilgjengelig, lyssetting og farger er noen av faktorene som påvirker barnas virksomhet.
Vi ønsker at det fysiske miljøet i Begbyenga barnehage skal gi barna mulighet og inspirasjon til å utforske, uttrykke evner og ta i bruk sanser. Det skal også kunne fremme samarbeid og kommunikasjon og gi mening til livene til alle som oppholder seg her. Det krever at vi organiserer og innreder rommene i barnehagen slik at de viser tydelig hva man kan leke med der. Rommene skal invitere til både rollelek, kreativitet og forskning.

2. Prosjektarbeid
Prosjektarbeid er en arbeidsmetode i Reggio-Emilia- inspirerte barnehager. Ved å gripe fatt i små hendelser og signaler som barna gir oss, og bygge videre på disse kan vi utvikle små og store prosjekter sammen med barna. Når barna forteller oss om noe de har vært med på, lurer på, eller viser stor interesse for, gir dette mulighet til fordypning. Vi starter med det barna selv kan eller lurer på, og forsker videre sammen. Det betyr at de voksne ikke vet hvordan prosjektet vil utvikle seg, men må gi barna mulighet til å bruke sine uttrykksformer og nysgjerrighet. Barna er aktive med i læreprosessen, og samtalen mellom barna og med den voksne i gruppa fører til ny kunnskap.
Denne arbeidsmetoden krever at vi har gode arbeidsforhold og rutiner som gir ro og tid i hverdagen til å følge opp barnas innspill. Metoden krever at den voksne må observere, lytte, og være der barna er, for å lære oss å forstå barnas intensjon/mening med sine handlinger.

3. Pedagogisk dokumentasjon
I tråd med Reggio-Emilia-filosofien er pedagogisk dokumentasjon et viktig element i vår virksomhet. Pedagogisk dokumentasjon er en synliggjøring av samspill og prosesser i hverdagen i barnehagen. Dokumentasjonen kan være i form av bilder, nedskrevne samtaler, praksisfortellinger eller barnas arbeider som vises i en sammenheng.
Dokumentasjonen er viktig både for barna, personalet og foreldrene for å få en utvidet forståelse av virksomheten. For at dokumentasjonen skal bli pedagogisk, må den tas aktivt i bruk til refleksjon. Personalet kan bruke dokumentasjonen til å se om igjen på egen praksis og oppdage nye måter å forstå barna og egne handlinger. Dokumentasjonen gir oss mulighet til å prate om og forstå barnas opplevelse og læring på ulike måter. Ulike måter å tenke på gir oss flere muligheter til utvikling.
Sammen med barna kan vi bruke dokumentasjonen til å la dem fortelle om sin opplevelse av ulike temaer og hendelser. Samtalene fører til ny forståelse og ideer til videre arbeid.
Dokumentasjon kan gi foreldrene innsyn i hva barna er opptatt av og hvordan aktiviteter foregår. Samtidig viser det hva barna lærer og mestrer. Ved å få mer innsyn ønsker vi også at foreldrene opplever å få økt innflytelse.